Skilt med teksten "A womans place is in the revolution"

Utdanning, tech og kvinnfolk kan redde verden

Gratulerer med kvinnedagen!

Den internasjonale kvinnedagen er dagen for å feire fremgang og fortsatt kjempe for å utjevne forskjellene. Og for å se kommentarfeltene fylles til randen av troll. Mengden kvinnenedverdigende innhold på internett kan ta motet fra en.

Derfor har jeg i anledning dagen laget en liste over ting som innhold som involverer kvinner, utdanning og teknologi som gjør meg glad.

For det går heldigvis fremover!

5 gladsaker om kvinner og teknologi

1. FN er forsiktig optimistiske for fremtiden, særlig når det kommer til kvinner, utdanning og teknologi.

«We see opportunity, particularly through information and communication technology, to enhance education, learning opportunities and skill development, for engagement with youth, for political participation and for women and girls to advocate for their interests, rights and social transformation.

(…) Science and technology squarely underlie the enjoyment of human — and women’s — rights and are intrinsic to sustainable development, citizenship and personal empowerment.

(…) Globally, girls start to self-select out of STEM courses in early secondary school. Societal attitudes and bias hinder girls’ participation, with science and technology often considered male domains.

But change is coming, slowly but steadily.»

(Kilde: UN Women, Women and girls imperative to the technology and science agenda)

2. Girl Tech Fest (jenterkoder.no) er en kjempesuksess

Girl Tech Fest (jenterkoder.no) er en kjempesuksess som arrangeres for tredje gang under Oslo Innovation Week på Deichmanske bibliotek i Oslo, og nå brer konseptet om seg rundt om i landet.

3. Queen of shitty robots inspirerer til lek og eksprimentring

Queen of shitty robots, eller Simone Giertz som hun heter, ruler på YouTube, og får kjemperespons når hun leker seg med teknologi selv om hun (gisp) ikke er ingeniør.

4. Black girls code blir støtta av store aktører og vokser

Black girls code er initiativ som lærer unge, mørkhudede kvinner å kode. Bevegelsen er voksende og har Google, Orcale, Adobe og andre store investorer i ryggen. Det er veldig gledelig. Kunnskap er makt.

5. Historien om Kvinnene som hjalp NASA å vinne romkappløpet har endelig blitt film

Filmen “Hidden figures” som handler om mørkhudede kvinners avgjørende matematiske beregninger som bidro at NASA vant romkappløpet, og ble nominert til Oscar for beste film.

Nå skal jeg ut å gå i tog for å feire og vise støtte for den fortsatte kampen for et samfunn der alle har like muligheter, uavhengig av kjønn og hudfarge.

Jeg ønsker deg riktig fin 8. Mars!

Illustrasjon av baby.

Sjekkliste for effektiv kommunikasjon, eller, ikke snakk gjennom babyen

Å kommunisere på en god og effektiv måte er ikke alltid så lett. Vi vikler oss lett inn i passivt tåkeprat og interne stammespråk.

Dette er et så stort problem at staten har utviklet egne retningslinjer for klarspråk. 

Her kommer en liten sjekkliste og en sann historie fra virkeligheten om brukervennlig kommunikasjon.

Dårlig kommunikasjon oppstår når vi ikke forsikrer oss om at vi treffer mottakeren på rett måte. I mitt forrige liv var jeg konsulent i et kommunikasjonsbyrå, og der dro folk gjerne opp powerpointer med lister som så slik ut:

Kriterier for god kommunikasjon

1. Relevans
2. Kanalvalg
3. Klarspråk og call to action
4. Stil og tone

Jeg ser nå, når jeg har fått litt avstand, at dette er også en variant av internt stammespråk.

Hva betyr disse punktene, rent konkret? La meg fortelle deg en historie…

Ikke snakk gjennom babyen

I gamle dager, sånn ca for 2 år siden, kom mannen og jeg hjem fra Ullevål med en baby. Da er tydelig kommunikasjon ekstremt viktig, for den første tida er preget av søvnmangel, ville hormonsvingninger og generell overveldelse. Den kognitive kapasiteten hos nye foreldre er veldig lav.

Som alle babyer, var sønnen vår den vakreste skapningen i hele verden. Men han kunne ikke snakke, og ikke forsto han så mye heller. En dårlig budbringer, med andre ord.

Vi la merke til at flere i vennegjengen og familien prøvde å snakke til oss nybakte foreldre gjennom babyen. Passiv kommunikasjon som var vanskelig å respondere på, fordi vi fikk ikke med oss at den var rettet mot oss.

«Næmmen, har du så lite klær på deg? Kanskje pappan din skulle funnet fram teppet?»

«Åh, du er jo varm, lille venn, har mamman din kledd på deg alt for mye?»

Dette var det vi hørte:

«bla bla, bla bla bla? Bla PAPPAN DIN bla bla bla?»

«Åh, bla bla bla bla, bla bla MAMMAN DIN bla bla bla bla?»

Vi oppfattet at folk forsøkte å si oss noe, men vi ble usikre og forvirra. Vi hadde ikke kapasitet til å dekode det passive språket. Det førte til misforståelser og dårlig stemning.

Så vi tok grep. Og lagde ei liste som vi muntlig informerte gjester om.

Sjekkliste for god kommunikasjon

  1. Si navnet vårt først, så vi vet at vi skal følge med.
  2. Ikke snakk eller gi beskjeder til andre voksne via babyen.
  3. Vær tydelig på hva du vil vi skal gjøre, oppmerksomheten vår et veldig begrenset.
  4. Babystemme til babyer, voksenstemme til voksne.

Denne lista er den samme som kommunikasjonskonsulent-lista. Når jeg forteller denne historien til folk som sliter med dårlig kommunikasjon, reagerer mange med «aha! det er derfor jeg blir så sur og forvirra, de snakket jo gjennom babyen!»

Med et aktivt og klart språk formidlet gjennom riktig kanal, bidrar du til å fjerne frustrasjon og forviklinger hos besøkende på både hjemmesider og i stuer over hele landet.

Illustrasjon av sittende baby.

Babyer er søte, men elendige budbringere.

 

Graf som viser at de beste lenketekstene er mellom 7-12 ord.

Hvordan skrive gode lenketekster

Å skrive «klikk her» og «les mer» er et dårlig valg hvis du vil ha fornøyde lesere og gode treff hos Google.  Her er alternativene.

Lenker, lenker, lenker. Alt henger sammen i verdensveven. Lenker er limet.
Lenketekstene forklarer oss lesere og søkemotorene hvor vi ender opp hvis vi klikker på en spesifikk setning.

Å skrive «klikk her» og «les mer» er

  1. dårlig for brukervennligheten og bryter med statens retningslinjer for universell utforming (DIFIs uu-krav).
  2. dårlig for søkemotorene. Og du vil vel gjerne at innholdet ditt være synlig i Google-treff?

«Klikk her» er brukeruvennlig

Blinde og svaksynte som ofte bruker opplesingsprogrammer til å lese opp lenkene separat for kunne navigere nettsidere er avhengige av gode lenketekster.

Hvordan skal de forstå hvor de havner når det eneste de hører er «klikk her», «les mer», «her»?

Det er et demokratisk problem når nettinnhold ikke er tilgjengelig for alle.

Det samme gjelder for trøtte og ufokuserte brukere. Vi er alle trøtte og ufokuserte i løpet av en vanlig dag. Vi skumleser raskt gjennom innholdet. Vi vil ha klar og tydelig beskjed om hva som er riktig vei videre.

Dårlige lenketekster øker sjansen for at vi feiler eller gir opp.

Skriv lenker som søkemotorene forstår

Ingen søker på «klikk her» eller «les mer». Og hvis de skulle finne på å gjøre det, så får de milliarder av treff. Hvordan skal de kunne avgjøre hvilken lenke som gir dem riktig svar på deres spørsmål?

Bli med å gjøre internett og verden til et bedre sted. Hjelp brukerne. Skriv gode lenketekster.

Illustrasjon som viser hvordan lenker ut for Google og for de som får lest opp lenkene separat.

Gode lenketekster er viktig. Sånn ser lenker ut for Google og for de som får lest opp lenkene separat.

Slik skriver du gode lenketekster

  • Sørg for at brukeren skjønner hvor lenkene går.
  • De beste lenketekstene er mellom 7-12 ord lange (Kilde: Jared M. Spools klassiker Scent of Information (.pdf) )
  • Lenker er best i brødteksten.
  • Gjør lenker lette å se. Sett gjerne luft rundt dem.
  • Marker alltid lenker som går til word/pdf/excel. For eksempel «Årsrapport for Byverkstedet 2016 (.pdf – 15 KB)
  • Bruk triggerord i lenkene og sett det viktigste først i setningen.
    Slik: «Åpningstider verksted», ikke slik: «Tilgjengelighetsskjema for vår reperasjonsvirksomhet»
Graf som viser at de beste lenketekstene er mellom 7-12 ord.

De beste lenketekstene er mellom 7-12 ord. Kilde: Jared M. Spools «The Scent of information».

 

Faglig ammunisjon om lenketekster


«Hyperlinks: Salient, Descriptive, Start with Keyword» fra Norman Nielsen Group

15 SEO best practices for structuring urls fra Moz.com

 

Et par som sitter og leser bøker.

Pensum for innholdsfolk

Trenger du faglig funderte kilder om brukervennlig innhold og forståelige tekster? Vær så god.

Her er forskningsbaserte fagressurser du kan henvise til.

Innhold

Content Strategy for the Web. Kristina Halvorson. New Riders. 2010.
Selve bibelen for mange i innholdsrådgivermiljøet, nasjonalt og internasjonalt. Kristina kom som en frigjørende vind og satte ord på det som var vondt og vanskelig. Gode råd for å komme seg ut av ulykka har hun også. Halvorson jobber med store organisasjoner med tilhørende gigantiske nettsider. En bok som gir deg latter og mot i brystet. Sammen kan vi gjøre internett og verden til et bedre sted!

Les også Halvorsons artikkel som gikk som et lite jordskjelv gjennom bransjen i 2008: The Discipline of Content Strategy.

The Content Strategy Toolkit. Methods, guidelines, and templates for getting content right. Meghan Casey. New Riders, 2015.
Meghan er kollegaen til ovenfornevnte Halvorson, og minst like smart og morsom. Tittelen sier egentlig det meste. Her får du alt du trenger av praktisk info for å lære deg og  forklare andre hva innholdsstrateger faktisk gjør (det er mye mer enn tekstarbeid og publisering!).

Killer Web Content. Gerry McGovern. A&C Black, 2006. 
Gammel klassiker med utdatert design, men relevant innhold. McGovern har laserfokus på lønnsomme businessmodeller og brukervennlighet, og støtter seg på gode undersøkelser og statistikker fra hele Europa. Underholdende og poengtert.

Slik lykkes du endelig med innhold på nett. Ove Dalen og Eirik Hafvner Rønjum. 2012. Oslo.
Seniorene i konsulentselskapet Netlife Research viser deg hvordan du forvalter, vedlikeholder og prioriterer riktig innhold, synliggjør kvalitet, forretningsverdi og bygger opp respekt for innholdsarbeidet i virksomheten. Oppdatert utgave er på vei, i følge ryktene.

Skriveregler. Finn-Erik Vinje.  Niende utgave.  Aschehoug 2009.
Hvis du ikke tviler på hva som er korrekt skriving innimellom, skriver du ikke nok. Gjennomgått av Språkrådet og anbefalt for offentlig bruk av Kultur- og kirkedepartementet.

Skriv så det selger! En bok for deg som vil overtale og overbevise. Christine Calvert. 2. utgave. Universitetsforlaget. 2012. Oslo.
Calvert er høyskolelærer på Westerdals Oslo ACT og overbeviser oss andre rundt om på internett under navnet Tekstdoktor.

Brukertesting, brukeropplevelse og brukervennlighet

It’s not rocket surgery. Steven Krug. New Riders. 2010.
Brukertesting gir umiddelbare aha-opplevelser og er ikke så vanskelig, folkens! Les denne og bli forbløffet over hvor ofte vi klarer å bomme på åpenbare ting.

Praktisk brukertesting. Eli Toftøy-Andersen og Jon Gunnar Wold. Cappelen Damm. 2012.
Råd og tips fra en rekke europeiske eksperter innen fagfeltet. Praktisk og på norsk.

Interaksjons- og webdesign

The design of everyday things. Donald A. Norman. Basic Books. 2002.
Klassiker fra 1988. Først utgitt som «Psychology of everyday things». Norman er professor i informatikk, med spesiell interesse for kognitive studier og psykologi.  Han er med-grunnlegger av Nielsen Norman Group, som er en av verdens ledende brukervennlighetsbyråer.

Don’t make me think. A Common Sense Approach to Web Usability. Steven Krug. New Riders 2006.
Tittelen sier det meste. Klassiker innen webdesign.

Sosiale medier

Sosiale Medier. Ida Aalen. Fagbokforlaget. 2015. 
Pensum på alle høyere utdanninger som handler om sosiale medier og nettkommunikasjon. Forskningsbasert og full av akademiske kilder du kan slå i bordet med ovenfor synserne.

Hjelp til selvhjelp-bøker (fremdeles forskningsbasert)

Når kontorhverdagen føles for tung å bære, søk trøst og hjelp i disse:

Operasjon Sjølvdisiplin. Agnes Ravatn. Samlaget, Oslo, 2014.
Praktisk og vitenskapelig fundert guide til hvordan du kan overvinne distraksjoner, slutte å prokrastinere, etablere gode kostholds- og treningsvaner og gjenvinne impulskontrollen.

Umulig å ikke elske en bok som er «For deg som ein gang hadde ei lys framtid, men som no er ein internettavhengig, nevrotisk, dvask og ulykkelig tufs i tidsklemme.» Hvis du trenger å repetere hvilken gresk filosof som mente hva, så er dette også boka for deg.

Bli kvitt møtehelvetet! Ine Thereze Gransæter og Ann Elin Schüssel (red). MyPocket.Academy. 2014.
Skrevet på under én uke, med en haug av effektive folk som blant andre Paul Chaffey, Kjersti Løken Stavrum og Anita Krohn Traaseth som bidragsytere.

Videoer om brukervennlighet fra folk med doktorgrad

Disse videoene kan du bruke til inspirasjon for å overbevise vrange kolleger eller ledelsen om at brukervennlighet og brukeropplevelse er forretningskritisk, og derfor verdt å bruke tid og penger på å få så bra som mulig:

Mikrotesting og digitale verktøy som gjør hverdagen lettere for frivillige organisasjoner

Siden februar 2016 har jeg samarbeidet med ByVerkstedet, en herlig gjeng på Tøyen som arrangerer kurs og åpent verksted for sykkelreparasjoner, trearbeid og snekring for barn, unge og folk i nærmiljøet.

ByVerkstedet står blant annet bak byromsmøblene du ser på Tøyen Torg, og har åpent miniverksted i containeren hver onsdag fra kl 15-18.

Frokostseminar i verkstedet

Onsdag 19. april sto jeg ekstra tidlig opp for å delta på frokostseminar i ByVerkstedets container-verksted på Tøyen Torg. For en ekslusiv gjeng med Tøyen-ildsjeler delte jeg hvordan de kan mikroteste tekstene sine og ga oversikt over digitale verktøy som gjør arbeidshverdagen lettere, særlig for frivillige organisasjoner med lite penger og veldig varierende datakompetanse.

Last ned fremgangsmåte for mikrobrukertesting (.pdf).

Liste over gode digitale verktøy som gjør arbeidshverdagen enklere (.pdf) 

Stinn brakke og god stemning. Frokostmøte inne Byverkstedet

Tilhørerne på frokostseminaret var spesielt inviterte. Containeren rommer nemlig ikke så mange på en gang. Blant andre var Bjørnar Grønnhaug fra Felles film, Flexi Aukan som står bak Morra di og Brødhue-prosjektene, Sarah Posser som koordinerer innovasjon og nyskapning på Tøyen og rundt om i Oslo til stede, sammen med et par andre gode støttespillere.

Marit_LetnesJeg snakket om ByVerkstedets erfaringer med mikrobrukertesting og ga en liste over gode digitale verktøy som gjør arbeidshverdagen enklere.

I tillegg så snakket vi om hvordan Byverkstedet og jeg sammen har laget innholdsstrategi for nettsidene, dokumentert valgene vi har tatt i en redaktørhåndbok, og nå videreutvikler organisasjonen gjennom Tøyen Unlimited, et sosialt entreprenørskapsprogram.

Verkstedet er en av de sjeldne stedene uten nettdekning, så jeg skrev ut tipsene mine på papir og delte ut. Selv om jeg snakket om digitale tips og triks, var fysisk format og unplugged prating riktig medium for denne anledningen.

Last ned fremgangsmåten for mikrobrukertesting (.pdf).

Liste over gode digitale verktøy som gjør arbeidshverdagen enklere (.pdf) 

Kodak-øyeblikkets betydning før og nå

Ord kan skifte mening over tid. En av de ordene som har fascinert meg er hvordan «Kodak-øyeblikk» har gått fra å være et positivt, optimistisk, velkjent slagord til å bli en beskrivelse på et kritisk øyeblikk der en bransje blir utsatt for endringer de ikke klarer å håndtere.

Kodak-øyeblikk da jeg var liten

Jeg vokste opp med en far som var fotograf. Men du trengte ikke være utsatt for blekefixlukt fra mørkerommet og endeløse samlinger med fotomagasin for å vite hva et «Kodak-øyeblikk» var. Det var når noe minneverdig skjedde. Øyeblikk du ønsket du skulle kunne forevige, noe så fint eller underholdende at du ville fange det i et fotografi for alltid.

Kodak-øyeblikk i dag

I dag har «Kodak-øyeblikk» en annen mening. Det har bikket til å være noe negativt. Jeg hører det i møter. Jeg leser i det blogger. I arbeidshverdagen min snakker vi om «disruption» og «bransjeglidning». «Kodak-øyeblikk» brukes nå for å beskrive det øyeblikket Kodak, fotogiganten, en av de sterkeste varemerkene i verden, tryna så det sang. Det er et ord som brukes sammen med en advarende pekefinger.

Bakgrunnen til at «Kodak-øyeblikk» har endret mening er en historie om feilslått strategi.

Da digitaliseringen revolusjonerte fotobransjen, forsøkte Kodak å ignorere det i det lengste. Ironien er bitende, for det var Kodak selv som utviklet det første digitalkameraet i 1975. De var redde for at den nye teknologien ville true fremkallingsmarkedet. Så de la den digitale strategien til side, og fokuserte på det de historisk sett hadde vært best på.

Digitalkamerateknologien var altså utviklet av Kodak, men de valgte likevel å la Apple sette sin logo på QuickTake , det første digitale kameraet rettet mot forbrukermarkedet i 1994.

Så var det au, au, au, fiasko og forlegenhet for Kodak helt til bunnpunktet i 2011, da aksjene falt mer enn 80% og de såvidt klarte å redde seg unna konkurs med et nødskrik. (Du kan se detaljene i en fin historisk tidslinje på Wikipedia)

Tiden går, Kodak holder på å famle seg opp igjen. Men kanskje de som er født på midten av nittitallet rister forvirret på hodet når vi omtaler «Kodak-øyeblikk» som noe som fremkaller smil og gode minner.

Anbefalt lesning videre:
For forretningsstrategene: «How Kodak Failed» (forbes.com)

For språknerdene: Store Norske leksikons side om semantikk og annen språkvitenskap 

Bonus: Don Draper forteller Kodak en ting eller to om hvilke ord de bør bruke for å få folk til å kjøpe den nye teknologien deres. Du kan si at han finner opp hjulet på nytt.