Sjekkliste for effektiv kommunikasjon, eller, ikke snakk gjennom babyen

Å kommunisere på en god og effektiv måte er ikke alltid så lett. Vi vikler oss lett inn i passivt tåkeprat og interne stammespråk.

Dette er et så stort problem at staten har utviklet egne retningslinjer for klarspråk. 

Her kommer en liten sjekkliste og en sann historie fra virkeligheten om brukervennlig kommunikasjon.

Dårlig kommunikasjon oppstår når vi ikke forsikrer oss om at vi treffer mottakeren på rett måte. I mitt forrige liv var jeg konsulent i et kommunikasjonsbyrå, og der dro folk gjerne opp powerpointer med lister som så slik ut:

Kriterier for god kommunikasjon

1. Relevans
2. Kanalvalg
3. Klarspråk og call to action
4. Stil og tone

Jeg ser nå, når jeg har fått litt avstand, at dette er også en variant av internt stammespråk.

Hva betyr disse punktene, rent konkret? La meg fortelle deg en historie…

Ikke snakk gjennom babyen

I gamle dager, sånn ca for 2 år siden, kom mannen og jeg hjem fra Ullevål med en baby. Da er tydelig kommunikasjon ekstremt viktig, for den første tida er preget av søvnmangel, ville hormonsvingninger og generell overveldelse. Den kognitive kapasiteten hos nye foreldre er veldig lav.

Som alle babyer, var sønnen vår den vakreste skapningen i hele verden. Men han kunne ikke snakke, og ikke forsto han så mye heller. En dårlig budbringer, med andre ord.

Vi la merke til at flere i vennegjengen og familien prøvde å snakke til oss nybakte foreldre gjennom babyen. Passiv kommunikasjon som var vanskelig å respondere på, fordi vi fikk ikke med oss at den var rettet mot oss.

«Næmmen, har du så lite klær på deg? Kanskje pappan din skulle funnet fram teppet?»

«Åh, du er jo varm, lille venn, har mamman din kledd på deg alt for mye?»

Dette var det vi hørte:

«bla bla, bla bla bla? Bla PAPPAN DIN bla bla bla?»

«Åh, bla bla bla bla, bla bla MAMMAN DIN bla bla bla bla?»

Vi oppfattet at folk forsøkte å si oss noe, men vi ble usikre og forvirra. Vi hadde ikke kapasitet til å dekode det passive språket. Det førte til misforståelser og dårlig stemning.

Så vi tok grep. Og lagde ei liste som vi muntlig informerte gjester om.

Sjekkliste for god kommunikasjon

  1. Si navnet vårt først, så vi vet at vi skal følge med.
  2. Ikke snakk eller gi beskjeder til andre voksne via babyen.
  3. Vær tydelig på hva du vil vi skal gjøre, oppmerksomheten vår et veldig begrenset.
  4. Babystemme til babyer, voksenstemme til voksne.

Denne lista er den samme som kommunikasjonskonsulent-lista. Når jeg forteller denne historien til folk som sliter med dårlig kommunikasjon, reagerer mange med «aha! det er derfor jeg blir så sur og forvirra, de snakket jo gjennom babyen!»

Med et aktivt og klart språk formidlet gjennom riktig kanal, bidrar du til å fjerne frustrasjon og forviklinger hos besøkende på både hjemmesider og i stuer over hele landet.

Illustrasjon av sittende baby.
Babyer er søte, men elendige budbringere.

 

Kodak-øyeblikkets betydning før og nå

Ord kan skifte mening over tid. En av de ordene som har fascinert meg er hvordan «Kodak-øyeblikk» har gått fra å være et positivt, optimistisk, velkjent slagord til å bli en beskrivelse på et kritisk øyeblikk der en bransje blir utsatt for endringer de ikke klarer å håndtere.

Kodak-øyeblikk da jeg var liten

Jeg vokste opp med en far som var fotograf. Men du trengte ikke være utsatt for blekefixlukt fra mørkerommet og endeløse samlinger med fotomagasin for å vite hva et «Kodak-øyeblikk» var. Det var når noe minneverdig skjedde. Øyeblikk du ønsket du skulle kunne forevige, noe så fint eller underholdende at du ville fange det i et fotografi for alltid.

Kodak-øyeblikk i dag

I dag har «Kodak-øyeblikk» en annen mening. Det har bikket til å være noe negativt. Jeg hører det i møter. Jeg leser i det blogger. I arbeidshverdagen min snakker vi om «disruption» og «bransjeglidning». «Kodak-øyeblikk» brukes nå for å beskrive det øyeblikket Kodak, fotogiganten, en av de sterkeste varemerkene i verden, tryna så det sang. Det er et ord som brukes sammen med en advarende pekefinger.

Bakgrunnen til at «Kodak-øyeblikk» har endret mening er en historie om feilslått strategi.

Da digitaliseringen revolusjonerte fotobransjen, forsøkte Kodak å ignorere det i det lengste. Ironien er bitende, for det var Kodak selv som utviklet det første digitalkameraet i 1975. De var redde for at den nye teknologien ville true fremkallingsmarkedet. Så de la den digitale strategien til side, og fokuserte på det de historisk sett hadde vært best på.

Digitalkamerateknologien var altså utviklet av Kodak, men de valgte likevel å la Apple sette sin logo på QuickTake , det første digitale kameraet rettet mot forbrukermarkedet i 1994.

Så var det au, au, au, fiasko og forlegenhet for Kodak helt til bunnpunktet i 2011, da aksjene falt mer enn 80% og de såvidt klarte å redde seg unna konkurs med et nødskrik. (Du kan se detaljene i en fin historisk tidslinje på Wikipedia)

Tiden går, Kodak holder på å famle seg opp igjen. Men kanskje de som er født på midten av nittitallet rister forvirret på hodet når vi omtaler «Kodak-øyeblikk» som noe som fremkaller smil og gode minner.

Anbefalt lesning videre:
For forretningsstrategene: «How Kodak Failed» (forbes.com)

For språknerdene: Store Norske leksikons side om semantikk og annen språkvitenskap 

Bonus: Don Draper forteller Kodak en ting eller to om hvilke ord de bør bruke for å få folk til å kjøpe den nye teknologien deres. Du kan si at han finner opp hjulet på nytt.